For mange forsikringsselskaper følger muskel- og skjelettskader et kjent mønster. En saksøker rapporterer en tilstand. Behandling er autorisert. Saksøkeren velger en leverandør. Behandlingsveien går stort sett utenfor forsikringsselskapets synlighet og kontroll. Assurandøren vet hvor mange avtaler som er finansiert, men har ofte mindre innsyn i om disse avtalene var det minimum som var nødvendig for å oppnå ønsket resultat. Utfordringen er ikke autorisasjon. Utfordringen er optimalisering.
En annen tilnærming
Trigo ble designet rundt et enkelt prinsipp. Før behandlingen starter, bør hver saksøker ha rask tilgang til en fysioterapeut som kan hjelpe med å finne den mest hensiktsmessige veien. I stedet for å gå inn i et behandlingsprogram umiddelbart, får skadelidte en tidlig faglig vurdering gjennom en digital konsultasjon med rask tilgang. Noen fordringshavere kan være egnet for en digitalt støttet vei. Andre kan trenge praktisk behandling. Noen kan ha nytte av en hybrid tilnærming. Det viktige poenget er at beslutningen tas ved hjelp av faglig vurdering fremfor forutsetninger.
Raskere tilgang, sterkere engasjement
Et av de mest betydningsfulle funnene fra en nylig forsikringsselskappilot var graden av fordringshaverengasjement oppnådd gjennom rask tilgang. Nesten fire av fem henviste fordringshavere registrerte seg og engasjerte seg i tjenesten. Mer enn åtte av ti registrerte brukere gikk videre til en faglig vurdering. Oppmøte ved innledende vurderinger overgikk forventningene, uten registrerte manglende oppmøte. Disse funnene tyder på at rask tilgang til en fysioterapeut skaper en sterk følelse av respons og støtte, og oppmuntrer til engasjement på det tidligste stadiet av skadereisen.
Bedre rute inn i riktig vei
Ikke alle fordringshavere krever samme type intervensjon. Etter vurdering ble brukerne ledet inn i den mest hensiktsmessige veien basert på faglig vurdering og pasientens preferanser. Der digital behandling var egnet og akseptert, gikk brukerne inn i et Trigo-administrert støttet egenomsorgsprogram. Der digital behandling ikke var egnet, eller der brukere foretrakk praktisk behandling, ble det gitt anbefalinger om sannsynlige behandlingsbehov før henvisning til det bredere fysioterapinettverket. Dette skapte et ekstra lag med bruksstyring som vanligvis ikke eksisterer innenfor tradisjonelle åpne autorisasjonsmodeller.
Skaper potensialet for lavere utnyttelse
Innenfor digitalt administrerte saker var gjennomsnittlig behandlingsintensitet 2,46 kliniske kontakter per sak. Dette demonstrerer potensialet for en støttet egenomsorgsmodell for å levere omsorg effektivt og samtidig opprettholde profesjonelt tilsyn. Piloten viste at en profesjonelt administrert digital vei kan fungere med vesentlig færre klinikerkontakter enn mange tradisjonelle behandlingsmodeller, og skaper muligheter for forbedret effektivitet og kostnadskontroll.
Fremtiden for forsikringsselskapledet muskel- og skjelettpleie
Muligheten for forsikringsselskapene er ikke bare å digitalisere behandling. Det skaper større synlighet, tidligere intervensjon og mer intelligent bruksstyring. En frontdørmodell med rask tilgang gir forsikringsselskapene muligheten til å forbedre skadelideropplevelsen gjennom raskere tilgang, øke engasjement og oppmøte, rute skadelidte inn på mer hensiktsmessige veier, forbedre synligheten av behandlingsutnyttelse, støtte mer effektiv allokering av kliniske ressurser og skape grunnlag for bedre kostnadskontroll. For forsikringsselskaper som søker nye tilnærminger til muskel- og skjelettpleie, ligger fremtiden kanskje ikke i å godkjenne mer behandling. Det kan ligge i å optimalisere behandlingen før den starter.
Pilotdata tilgjengelig på forespørsel. Resultater hentet fra en muskel- og skjelettpilot utført med et ledende norsk forsikringsselskap.
